Tajumulco - ein liten skrent

- Kva er det for eit homofjell? Ser jo mindre ut enn Vindkjegla! Ja, so sa tylen da han i helga sto ved foten av vulkanen Tejumulco, det hogst punktet i Mellom-Amerika, pa heile 4.220 moh. Mykje propaganda i forkant hadde fatt tylen til a tru at dette skulle bli noko av ei utfordring. Sa synte det seg at det skulle bli ein liten luffetur pa omlag ein time. Trudde tylen.

Det skulle vise seg at tyelen skulle fa ete i seg i alle fall nokre av orda. Opplegget var a komme seg opp kl 4 lordag morgon, koyre 4 t til fjellfoten pa omlag 3.000 moh, for sa komme seg til basecamp pa omlag 4.000 moh til kvelden. Det skulle no vere veldig overkommeleg, sjolv med full oppakning. Tempoet kunne no i alle fall ikkje ta livet av tylen, i og med at fylgjet besto av teite misjonerar fra uniten, skjeggete og pinglete jodar fra tyskland og slappe og sytete israelarar. Tylen danna fortropp saman med to svenskar og ein belgiar og hadde det fint, bortsett fra at vi matte vente pa dei elendige. 5-6 fokkings timar tok det a komme seg opp. Og det var ikkje berre pga av dei elendige. Det viste seg a vere lite med oksygen a fa i seg. Det var rett og slett tungt som faen. Kl 7 om kvelden var det god natt og sov godt.

Opp dei siste bakkane neste morgon i morkret utan frukost gjekk fint, sjolv med desse folka vi matte vente pa stott og stadig, det var no ikkje ende pa kor vanskeleg det var a komme seg fram. Vel oppe var det berre a vente pa sola. Det var faktsisk ganske fint a sja pa. Det beste med turen var likevel a ga igjennom skogen pa veg opp og ned, det lukta friskt av sevje og peiks. Alt i alt trur eg det er andre vulkanar i Mellom-Amerika som er meir spanande. Terningkast 4.